Mennesker vokser opp i en sammenheng, og lærer seg det språket som omgir dem. Språket er en måte å uttrykke hva som er riktig og hva som er galt, og hva som er viktig. Den sveitsiske lingvisten Fernad de Saussure kallte talende et språk for «une régarde du monde» – et verdensbilde. Folk lærer seg også en rekke dimensjoner rundt hva som er sømmelig, hva en kan gjøre, og hva en ikke kan gjøre. Det vi forsøker å formidle til våre barn om «hvordan vi gjør ting her» er den kulturen vi forsøker å formidle. Hva barna tar til seg, og formidler videre til våre barnebarn vil bli den kulturen vi har vært med å etablere.
Når personer som har blitt preget av ulike kulturer møtes vil det kunne oppstå større eller mindre misforståelser som kommer av dette. F eks når minoritetsspråklige sier: «Unnskyld» hvis vi forteller dem at de sier noe feil på norsk, er det sannsynlig at de forsøker å være høflige. Det kan være at det ikke er det vi hører. Kanskje vi fortolker dem dit hen at de opplever at det var ubehagelig å få rettet norsken sin, og at du «gjorde noe feil». Selv i en slik liten samtalesituasjon vil altså ulike måter å bruke språket på kunne medføre kulturelle misforståelser.
Hvilken kultur vi har vokst opp med preger vår måte å tenke på, vår måte å snakke på, og også vår måte å handle på. Imidlertid er ikke kultur noen tvangstrøye, på den måten at den kulturen du har tilegnet deg binder deg til å gjøre ditt eller datt. En bedrifstleder tok på et tidspunkt kontakt med meg og forespurte om jeg kunne komme og holde et foredrag om islam på hans bedrift. Jeg fortalte at jeg godt kunne det, og undret meg deretter på hva han ønsket å få ut av det. Han forklarte at de hadde mange pakistanske ansatte, og ellers også ansatte som var muslimer, og tenkte det ville være godt om de «kunne få en oppskrift på hvordan de norske ansatte skulle oppføre seg overfor muslimer». Vi endte opp med å avtale at jeg skulle holde et opplegg over noen ganger om norsk kultur, og hvor eksotisk den kan være for mange av våre nye landsmenn. Vi gjennomførte et spennende opplegg der de etnisk norske og de minoritetsspråklige ansatte (både muslimer og annnerledes troende) delte erfaringer om forutinntatthet, forforståelse, og hva som må til for at mennesker med ulik kulturell bakgrunn virkelig skal forstå hverandre.
For innfødte:
For minoritetsspråklige: