Med utgangspunkt i Carl Rogers forskning kan vi si at det finnes to slags kommunikasjon mellom mennesker. Den vi kjenner så alt for godt der vi kjemper mot hverandre, holder hverandre nede, argumenterer og har en innstilling der det dreier seg om å vinne, for hvis ikke – kan vår «motpart» jo komme til å vinne over oss. Denne måten å være sammen på, denne måten å kommunisere på bærer preg av konkurranse, og er debattorientert.
Den motsatte måten å kommunisere på er den hvor vi lytter til den andre, tar den andre på alvor, ser på den andre som en bidragsyter, en vi kan lære noe av og som vil berike våre perspektiver. I stedet for å konkurrere vil vi med denne måten å kommunisere med hverandre samarbeide. Denne måten er dialogorientert.
En ytterliggående variant av å være i dialog er når vi helt og holdent er opptatt av å bistå den andre med å utforske sine egne indre erfaringer og skape et klima der hun eller han opplever seg fri til å utforske hva som er den riktige måten for ham eller henne til å gi uttrykk for det som kjennes og føles. Dette er hva vi kaller fasiliterende kommunikasjon. Å bli lyttet til på en slik måte bistår den enkelte til å lytte mer til seg selv, til det som skjer inne i en, og til å bygge opp en respekt for det unike som hver enkelt er. Slik kommunikasjon og slike relasjoner bygger selvfølelse.
Å lykkes med å bli fullt og helt seg selv er målet for ethvert menneske, sier den kjente amerikanske psykologen Carl Rogers.
Dette kaller han den fullt fungerende person. Da kan mennesker nærme seg å ha tilgang på hva de til enhver tid opplever og føler, og vil kunne oppnå å være i stand til å sette ord på disse opplevelsene og følelsene. Dette er hva Rogers søker – noe som kan hjelpe den enkelte – når han utvikler sin tilnærming Person Centered Approach (PCA).
Å være dialogorientert betyr på ingen måte at en alltid skal legge seg nesegrus for den andre. Du kan godt være opptatt av dine egne følelser, interesser og behov – samtidig som du er opptatt av hvordan en samtalepartner har det. Du kan også ha ferdigheter i å lytte til den andre slik at det blir lettest mulig for den andre å lytte til deg, og at sjansen blir høyest mulig for at en forhandlingsmotpart skal gi deg det du har behov for og føler at du trenger. Kommunikasjonsferdigheter kan gå langs en akse fra helt å dreie seg om å bistå den andre til å kjenne etter og å sette ord på egne erfaringer til – i den andre enden av aksen – å være meget tydelig på sak, og på hva du ønsker å oppnå. Men også da må du lytte til den andre.