Først får vi en magefølelse, så får vi en følelse, og så kan vi tenke rasjonelt. Altså, prosesser i kroppen går forut for tanken, og er en integrert del av det hele vi som mennesker er. På et vis kan vi si at kroppen er klokere enn forstanden – men begge er nødvendige.
Focusing er en psykoterapeutisk tilnærming som tar utgangspunkt i å vite hva vi føler, og kunne gi uttrykk for det, men også å gå dypere – få en mer direkte tilgang til magefølelsen og den kunnskapen kroppen er bærer av.
Focusing representerer en av de viktigste bidragene til filosofen og psykoterapeuten Eugene Gendlin. Han ble født i Wien i 1926, rømte under jødeforfølgelsen, og var deretter bosatt i USA frem til sin død i mai 2017. Han samarbeidet i 11 år med psykologen Carl Rogers, som utviklet forskningen om psykoterapi. Gendlin videreførte denne forskningen, og ved å studere hundrevis av båndopptak av terapisesjoner fant han ut at de klientene som kjente etter fikk mye større utbytte av terapien enn de klientene som utelukkende tenkte på hva terapien dreide seg om. Det dreier seg altså om å komme i kontakt med en kroppslig bevissthet. Det er når klienten gjør dette at terapien blir effektiv.
Gendlin utviklet ut fra dette terapiformen focusing, som er en prosess som utvikler selvbevissthet. Samtidig er fokusing en følelsesmessig helbredelse som er kroppslig orientert. Fokuseringsprosessen dreier seg om å finne det som Gendlin kaller den følte fornemmelsen (felt-sense), som vi alle har i kroppen. Den følte fornemmelsen vet mye om oss, og om om hva som skjer med oss når vi står oppe i en situasjon, i en relasjon til et annet menneske, når vi må ta en beslutning, og den følte fornemmelsen kan bistå oss i å håndtere det som bekymrer oss, eller det som kommer i veien for oss, på en bedre måte – dersom vi kan få kontakt med denne følte fornemmelsen. Kroppen registrerer følelser og fornemmelser som vi går gjennom. Focusing er en erfaringsprosess, og ved å ha oppmerksomhet på kroppen og kroppens signaler kan vi først bli oppmerksomme på, og dernest håndtere ulike problemer i våre liv.
Figuren viser at det er en forskjell på hva vi sier til andre, og hva de faktisk forstår. Vi kan også se at det er en forskjell på hva vi kan tenke, og hva vi er i stand til å si.
Focusing er opptatt av den delen av det du erfarer som kommer før, eller går ut over det du kan tenke. Det er det ytterste lysegrønne feltet i figuren. Det er her felt-sense befinner seg, og felt-sense vil kunne gi en eksplisitt mening hvis vi gir den oppmerksomhet. Den er relatert til å tenke, og til å verbalisere, men ikke fordi vi tenker kun rasjonelt på den. Snarere ved å gi denne typen magefølelse oppmerksomhet i en trygg sammenheng. Ofte er det bra å bli guidet av en focusing-trener.
Når vi gjør focusing, gir vi kroppen oppmerksomhet på en vennlig, aksepterende måte. Vi tar i mot det som vi får kontakt med, uten noen ambisjon om å ville endre på det. Slik kan vi få kontakt med følelser og fornemmelser, også den slags magefølelse som vi kaller felt-sense (følt fornemmelse). Denne fornemmelsen er i utgangspunktet gjerne vag og diffus, lite klar, men dersom vi gir den oppmerksomhet vil den ofte fremtre i den sentrale delen av kroppen – halsen, brystet og magen. Den fremstår ofte som en slags «noe», kanskje et bilde, og den innehar følelsesmessige kvaliteter som – når vi aksepterer og gjenkjenner dem – vil kunne endre seg i en positiv retning.
Det er faktisk slik at å vite hvorfor ting er slik de er, selv om du er veldig sikker på at det er slik, ikke endrer noe som helst. En virkelig forandring trer først i kraft når en beslutning eller et ønske om å handle merkes kroppslig sett, ikke når du utelukkende tenker med forstanden.
På Facebook vil du kunne finne flere tekster om Focusing på norsk.
Focusing er…
mysterie, følelse, forventning, forandring, dype åndedrag, en måte, … ikke kun en terapeutisk teknikk, men en vei mot personlig utvikling…. Rosa Mª Martínez González
I enhver menneskekropp
er det noen der inne
som kjemper for å leve livet. … Eugene Gendlin