Fasiliterende kommunikasjon er å være tilstede for et annet menneske på en måte som bidrar til at den andre får tak i sine egne indre opplevelser. En bistår den andre til å sette ord på alle disse opplevelsene, slik at den andre kan bli stadig mer seg selv.
Det dreier seg om at personen virkelig blir lyttet til, og at det finnes et medmenneskelig klima der personen føler seg stadig mer fri til å utforske sider ved seg selv, uten å sensurere det som måtte komme. Mennesker som har et slikt kommunikasjonsklima rundt seg, og tar det til seg, opplever å bli mer seg selv. Som Søren Kierkegaard sa: «den dypeste form for fortvilelse er å ikke lykkes med å velge, eller ikke å ville være seg selv.
Carl Rogers kaller den aktive prosessen med å utforske seg selv, og finne frem til sin egen kjerne for «å bli en person» (becoming a person). Det betyr å
- komme bak masken, og bli den en virkelig er
- oppdage ukjente elementer ved seg selv, erkjenne en rekke ulike følelser som personen har i seg, både de som samfunnet rundt synes er akseptale, men absolutt også de som personen ikke har turdet å erkjenne fordi de gjerne ikke blir betraktet som ok av folk rundt
- stadig komme nærmere den underliggende orden som ligger bak den uendelige flyten av erfaring
- bli mer åpen for å erfare, gripe de unike, personlige erfaringene – følelser, fornemmelser og etter hvert tanker – som den enkelte har
- ha en verdifastsettelse og en vurdering av hva som er riktig og galt for en selv, som er tuftet på noe indre, inne i en selv
- være villig til å akseptere seg selv som en prosess – ikke som et ferdig produkt
Personen som bistår kaller vi fasilitator, og det fasilitatoren gjør kalles å fasilitere. Rogers fant ut at mennesker har uante indre ressurser. For å frigjøre disse ressursene må det skapes en relasjon som er trygg og varm for den andre. Relasjonen må være demokratisk, og fasilitatoren bidrar ved å lytte til den andre. Personen som får hjelp kalte Rogers for klient. Til å begynne med dreide dette seg om relasjonen mellom en psykolog og en klient. Rogers oppdaget etter hvert at denne måten å være sammen på fungerte konstruktivt i alle typer relasjoner, både jevnbyrdige relasjoner og hierkiske, inkludert relasjonen mellom en konfliktmegler og partene i en konflikt.
Utviklingen ligger i det klimaet faslitatoren legger til rette for, og i den relasjonen som oppstår mellom fasilitatoren og klienten. I et slikt trygt rom kan klienten bli stadig friere til å utforske nye dimensjoner i seg selv.
Holdningene en fasilitator må ha er de Rogerianske empati, aksept og kongruens.
Vi mennesker utvikler oss, og vi kommer stadig videre i vår forståelse av hva et menneske er, og hva som bidrar til menneskers konstruktive utvikling. For å snakke om vår nyerhvervede forståelse, trenger vi nye ord og begreper. Fasilitator og å fasilitere er slike nye ord for mange. Fasilitere kommer fra de latinske språkene. På spansk betyr fácil lett. Det kommer fra ‘å gjøre enkelt’. På engelsk brukes ordet facilitate som på norsk oversettes til ‘å gjøre lettere’. En fasilitator gjør altså prosessen med å utforske seg selv lettere for klienten. Fasilitatoren fasiliterer klientens prosess.
Veiledning, god rådgivning og coaching er eksempler på praktiske, fasiliterende tilnærminger som alle er tuftet på Rogers forskning. Focusing er en videreutvikling av Rogers tenkning og hans tilnærminger. Focusing ble utviklet på 60 – 70tallet av Eugene Gendlin, som samarbeidet tett med Rogers i en årrekke.