Ledelse er ifølge litteraturen noe folk mye oftere opplever seg utsatt for, enn noe de opplever å utøve. Det gjelder, slik jeg har erfart det, ofte også mennesker som sitter i lederstillinger.
Ledelse kan både utøves av de som formelt har tittelen leder, og som sitter i en posisjon i hierarkiet i en organisasjon. Ledelse er det imidlertid også betydningsfullt at tillitsvalgte, verneombud, og medarbeidere i selvstyrte team utøver. Selvledelse er det nødvendig at alle medarbeider tar ansvar for.
Ledelse betyr å vite hvor vi skal, påvirke for at vi best mulig kommer oss dit og får med oss alle. Det dreier seg om å vite hvilken makt – både formell og uformell – du har, og utøve den slik at du skaper mest mulig tillit hos andre medarbeidere i at du forvalter makten på en konstruktiv måte for alle parter.
En mann i en varmluftsballong innså at han hadde rotet seg bort. Han reduserte høyden og så en kvinne nede på marken.
Han gikk enda lavere og ropte til kvinnen:
«Unnskyld, kan du hjelpe meg? Jeg har avtalt et møte med en venn for en time siden, men jeg vet ikke hvor jeg befinner meg.»
Kvinnen nede på bakken svarte:
«Du befinner deg i en varmluftsballong, ca 30 fot over havet på 55° 41′ 47″ nordlig bredde og 10° 12′ 47″ vestlig lengde.»
«Du må være ingeniør» sa mannen.
«Det er jeg» svarte kvinnen, «men hvordan visste du det?»
«Tja» sa mannen, «alt du har sagt er teknisk korrekt, men jeg har ikke anelse om hva jeg skal bruke opplysningene til, og faktum er at jeg fremdeles ikke vet hvor jeg er. Det eneste jeg har fått ut av din hjelp er at jeg har blitt enda mer forsinket.»
Kvinnen på bakken svarte:
«Du må sitte i ledelsen»
«Det gjør jeg,» svarte ballongskipperen, «men hvordan kunne du vite det?»
«Det er enkelt. Du vet ikke hvor du er eller hvor du skal. Du har kommet deg opp ved hjelp av en masse varm luft. Du har inngått en avtale som du ikke er i stand til å holde, og forventer at mennesker under deg skal løse problemet ditt.
Faktum er at du befinner deg i samme situasjon som du gjorde før du traff meg, men nå er det plutselig min feil!»
Ledelse er å ville noe, og å si det. Det er å kjenne virksomheten du leder, og vite hvor de sterke og svake sidene er. Det er å være i forkant, slik at problemer ikke tårner seg opp. Det er også å ha et mål om hvor du skal.
«Hvilken vei skal jeg gå, spurte Alice
Hvor er det du skal, svarte haren.
Jeg vet ikke, sa Alice.
Da har det ikke så mye å si hvor du går, svarte haren.»
– Alice i eventyrland
Hensynsbetennelsen har jeg beskrevet som en misforstått idé om at du har ansvaret for hva andre føler. Det har du ikke. Du har kun ansvaret for hensikten med det du sier, hva du sier eller unnlater og si og hvordan du sier det.
Din jobb som leder er å si tydelig hvor virksomheten skal. Du må tåle at folk vil komme til å mene mye om deg, du må ha det som på engelsk kalles emotional resillience, en slags følelsemessig motstandskraft. Forstå at det som sies om deg kun er en mening, et perspektiv, ikke sannheten som sådan. Mye må du derfor dyktiggjøre deg på å la prelle av, noe – om det formidles for ofte, eller på uheldige måter, må du si fra om.
All ledelse dreier seg om å håndtere spenningsfeltet mellom makt og tillit, som Tian Sørhaug sier. Han definerer makt til å være kapasiteter i personer og institusjoner som får folk til å gjøre ting de (sannsynligvis) ellers ikke ville gjort. Tillit kan ses på som en motsetning til makt, selv om makt kan forstås på flere måter. Tillit er å stole på at en annen kommer til å gjengjelde din gode handling, vise gjensidighet overfor deg, at den andre viser seg å være til å stole på. Tillit er noe som blir, ikke noe som er.
Du må tilegne deg et grunnleggende premiss i kommunikasjon, forskjellen på sak og prosess.Måten det finske skolesystemet er bygget opp på, er et eksempel på hvordan de har behersket dette skillet hva gjelder ledelse og styring. Saken er at barn skal lære mest mulig og ha det bra på skolen. Dette mener jo skolemyndigheter i en rekke land. Prosessen er hvordan dette blir formidlet. Der hvor en mange andre steder, f eks her i Norge, lager detaljerte skoleplaner, regler og rutiner som lærere skal følge, lover som kan og blir endret relativt ofte, og som fordrer at lærerne skal bruke en uforholdsmessig stor del av sin tid på ulike kontrolloppgaver, og rapportere inn resultater på dette og hint, har finnene gjort det annerledes. I Finland har de en generell og prinsippiell lov, og den enkelte skoleleder har stor grad av frihet til hvordan dette skal oppnås. Det har også lærerne i klasserommet. Resultatene har vi sett.
Det er viktig at du tar ansvaret for den kommunikasjonskulturen som finnes på din arbeidsplass. Du må som leder kunne gi gode tilbakemeldinger.
Du må vite hvordan du motiverer. Det er i stor utstrekning ved å gi anerkjennelse, slik at medarbeidere opplever mestring og har lyst til å ta i et tak for virksomheten. Du må også gi konstruktive negative tilbakemeldinger. Du sørger naturligvis for et konstruktivt samarbeidsklima ved at det – over tid – gis minst fem ganger så mange positive tilbakemeldinger, som negative.
Du må kunne forankre oppover. Det vil si å sørge for at de over deg i systemet blir oppmerksom på ulike utfordringer, så de kan ta ansvaret for å håndtere det, og også alt det konstruktive som skjer, slik at din leder får anledning til å gi positive tilbakemeldinger der det er fortjent.
Ledelse er å forstå rekkevidden av at de menneskelige ressursene i virksomheten er de viktigste, ta vare på dem, slik at menneskene tar vare på virksomheten.