Alle i en organisasjon må dra i samme retningen. For å få til det må folk gjøre ulike ting, og de ulike oppgavene som blir gjort må – til sammen – utgjøre hva vi tror er «den beste måten å gå i den riktige retningen». Folk må jobbe med hvernadre, ikke mot hverandre. Vi trenger medarbeidere. Det kommer ikke av seg selv.
Alle er ulike. Dette er en sannhet de færreste har tatt inn over seg. Vi opererer ofte ut fra den forestillingen at slik jeg har forstått det, slik er det, slik jeg føler det, slik føler nok hun det også, fordi jeg har sagt det, så har han forstått det. Imidlertid er det gjerne motsatt, slik modellen her viser. Vi trenger derfor å utvikle kommunikasjonsferdigheter, særlig til å kunne lytte til hverandre. Da skaper vi felles forståelse, og den enklete medarbeider lytter mer til seg selv.
«Den riktige retningen» er ikke noe som er bestemt en gang for alle. Det er ikke en gang en fast bestemt størrelse vi kan hente fra fortiden, og bruke på fremtiden. Vi kan forvente at flesteparten av dagens skolebarn skal inneha jobber som i dag ikke en gang finnes. Det betyr at lærere må forberede elevene på endring, og å være kreative. Vi står overfor store utfordringer hva gjelder vårt miljø. Uansett hva en organisasjons formål er, bør den sørge for å ikke bidra til miljøproblemene. De organisasjonene som kan regne med å være mest suksessrike er de som, i tillegg til sin kjernevirksomhet, bidrar til å avhjelpe miljøproblemet. Fordelingen av goder her i verden blir stadig mer skjev. De som bidrar til at den blir mer rettferdig, er de som skaper fred, fremgang og produktivitet. Om din virksomhet bidrar til at mennesker i Afrika blir selvforsynte og får bærekraftige liv, bidrar du til å stanse flyktningestrømmen over Middelhavet.
Vi trenger altså lærende organisasjoner. Det er organiske organisasjoner. De er kreative, fleksible og tilpasningsdyktige og villige til å se på problemer på nye måter for å finne nye løsninger. Samtidig er de retningsbestemte ut fra kjerneområdene som organisasjonen har.
Lederen og retningen
Godfoten teorien – du blir god ved å gjøre andre gode. Godfoten-idéen til Nils Arne Eggen dreier seg om hvordan du selv blir god ved å gjøre andre god. Helheten blir slik sett team som stadig utvikler seg.
Oppfølgingen av den enkelte – krav og støtte
Tilbakemeldinger/feedback. Kommunikativ infrastruktur.
Konflikthåndteringskompetanse – gode ferdigheter i å lytte til hverandre, unngå å gå i forsvar, og håndtere når uenigheter utvikler seg til eskalerte konflikter.
Den enkeltes kunnskap og kompetanse. Det kan illustreres ved det italienske verbet «sapere» – «å vite» eller «å kunne».
